Etter en liten oppfordring fra ”estersa” vil jeg skrive litt om veiledning av nyutdannede lærere. Jeg sitter for tiden i en gruppe som holder på å utarbeide en plan for veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere i vår kommune. Gruppemedlemmene har alle deltatt i mentorutdanning i regi av Hist eller Ntnu. Forskning sier at utfordringene til nyutdannede lærere er de samme:
• Klasseledelse
• Motivere elevene
• Tilpasset opplæring
• Vurdering av elevarbeid
• Skole – hjem samarbeid
Hvor mye hver enkelt nyutdannet lærer trenger av veiledning i de ulike emnene vil nok variere, men at dette er viktige punkter er det nok ingen tvil om. Tetzlaff og Wagstaff, 1999, skriver om fem faser en nyutdannet går gjennom i løpet av sitt første arbeidsår.
- Forventningsfasen (før første jobb i skolen)
- Overlevelsesfasen (de to første mnd i yrket)
- Desillusjonsfasen (inntrer i.l.a tredje måned)
- Fornyelsesfasen (etter juleferien)
- Refleksjonsfasen (læreren begynner å reflektere)
Jeg hadde ”ansvaret” for en nyutdannet lærer for noen år siden. Der slo fase tre inn rundt oktober/ november. Han kunne fortelle at han nå hadde brukt opp alt han hadde lært på læreskolen, og hva skulle han nå gjøre? Dette gjelder nok ikke alle nyutdannede, men er likevel en varsel om at veiledning er noe en må ta på alvor.
I siste nummer av ”Bedre skole” er det skrevet en sak om veiledning av nye lærere av Marit Ulvik og Kari Smith som jeg syntes var god lesing.
Vi ønsker at nyutdannede lærere skal bli i jobben. Vi trenger deres kunnskaper i skolen for å utvikle oss videre. Mentorordningen er et godt tiltak for å holde de nyutdannede i yrket. Men dette stiller krav til gode og engasjerte mentorer. Men hvordan rekruttere gode mentorer? Og hvilke egenskaper ønsker man at en mentor skal ha?
