Relasjoner mellom lærer og elev

Leste med interesse Inspektør Torbjørns stemme sitt innlegg om "Å snakke med eller til". Sier meg enig i at relasjoner mellom lærer/ elev er viktig. Som lærer må du jobbe for å skape tillit i klasserommet. Du må se elevene, vite hva deres sterke sider er og hva de må jobbe med. For å skape denne relasjonen ser jeg også viktigheten av god klasseledelse og et trygt læringsmiljø.

Hvordan vet vi hvordan elevene best lærer?

Veilednig av nyutdannede lærer

Etter en liten oppfordring fra ”estersa” vil jeg skrive litt om veiledning av nyutdannede lærere. Jeg sitter for tiden i en gruppe som holder på å utarbeide en plan for veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere i vår kommune. Gruppemedlemmene har alle deltatt i mentorutdanning i regi av Hist eller Ntnu. Forskning sier at utfordringene til nyutdannede lærere er de samme:

•         Klasseledelse

•         Motivere elevene

•         Tilpasset opplæring

•         Vurdering av elevarbeid

•         Skole – hjem samarbeid

Hvor mye hver enkelt nyutdannet lærer trenger av veiledning i de ulike emnene vil nok variere, men at dette er viktige punkter er det nok ingen tvil om. Tetzlaff og Wagstaff, 1999, skriver om fem faser en nyutdannet går gjennom i løpet av sitt første arbeidsår.

1. Forventningsfasen (før første jobb i skolen)
2. Overlevelsesfasen (de to første mnd i yrket)
3. Desillusjonsfasen (inntrer i.l.a tredje måned)
4. Fornyelsesfasen (etter juleferien)
5. Refleksjonsfasen (læreren begynner å reflektere)

Jeg hadde ”ansvaret” for en nyutdannet lærer for noen år siden. Der slo fase tre inn rundt oktober/ november. Han kunne fortelle at han nå hadde brukt opp alt han hadde lært på læreskolen, og hva skulle han nå gjøre? Dette gjelder nok ikke alle nyutdannede, men er likevel en varsel om at veiledning er noe en må ta på alvor.

I siste nummer av ”Bedre skole” er det skrevet en sak om veiledning av nye lærere av Marit Ulvik og Kari Smith som jeg syntes var god lesing.

Vi ønsker at nyutdannede lærere skal bli i jobben. Vi trenger deres kunnskaper i skolen for å utvikle oss videre. Mentorordningen er et godt tiltak for å holde de nyutdannede i yrket. Men dette stiller krav til gode og engasjerte mentorer. Men hvordan rekruttere gode mentorer? Og hvilke egenskaper ønsker man at en mentor skal ha?

Hvordan bør en skole ledes?

I Utdanning nr 3 2011 skriver Ragnhild Lied (nestleder i Utdanningsforbundet) om skole og hva slags ledelse som gjør lærere til bedre yrkesutøvere. Hun skriver at problemstillingen er ikke om lærere ønsker ledelse, men om hvilken ledelse. En oppfatning er at ledelse er en egen profesjon, og uavhengig av hvilke oppgaver en er satt til å utføre kan en organisere og lede på samme måte. Hun skriver videre at dette er en utbredt oppfatning mellom kommunale toppledere i Norge og at dette har vært en ulykke for skolen. Hvordan bør en lede en skole slik at lærere får best mulig arbeidsforhold? Blir en skoleleder en mer tilrettelegger enn en leder?

Det har vært skrevet mye om ledelse i media i det siste. Petter Stordalen lanserte uttrykket ”Kondomledelse” som kommentar på BI-rektor Tom Kolbjørnsen sine uttalelser om sterkere styring blant norske ledere. BI skriver på sine hjemmesider angående Skoleledelse at:

 ”Skolen blir utsatt for et stadig sterkere endringspress. Et gjennomgående trekk er at skolelederne i sterkere grad må fremstå som moderne bedriftsledere med et totalansvar for hele virksomheten.  http://www.bi.no/skoleledelse

Kan en skoleleder framstå som en moderne bedriftsleder? Hvilke oppgaver ligger i jobben til en skoleleder?

I følge to prosjekter (Grøterud, Marit og Nilsen, Bjørn S, ”Ledelse av skoler i utvikling”, Gyldendal 2001), blir lærere spurt om hvordan de vil rangere oppgaver som rektor arbeider mest med. Oppfatningen til lærerne var at rektor arbeider mest med administrativt arbeid og økonomi. Pedagogisk og faglig ledelse blir midt – rangert. (Høyest – nest høyest – midt - lavest). Når lærerne blir spurt om hvordan de ville ønske at rektor arbeidet ble pedagogisk og faglig ledelse høyest rangert. Administrativt arbeid og økonomi ble lavest rangert. Oppfatningene og ønskene til hvordan rektor bør arbeide er ikke samstemte. Dette er en utfordring for rektor i skolen i dag. Grøterud og Nilsen sier blant annet i sin konklusjon at – lærere ikke har en tydelig oppfatning av hvordan ledelse utøves, og at det i sin tur kan være en kombinasjon av at lærere ikke engasjerer seg så sterkt i skolen som organisasjon og i ledelsesspørsmål – og at skoleledelsen er utydelig.

Hvordan bør en som skoleleder opptre? Hvordan driver man tydelig ledelse i skolen?  Skal en være en ”Bedrifts”-leder og fokusere på administrativ ledelse, eller skal man være en ”Skole”-leder og ha fokus på det pedagogiske. Svaret er kanskje ja takk, begge deler. Men er dette gjennomførbart?

Skulemeister

"Det måtte vera gildt å vere skulemeistar. Her kunne han gå inne hele dagen turr og varm, ja sundagskledd og fin, og vyrd som ein framifrå mann av alle. God mat fekk han au, og skolen var då ikkje stort anna enn leik mot å vabbe i moldi. Daniel tenkte tidt med seg: den som kunde vera skulemeister!"
Daniel Braut i Bondestudentar av Arne Garborg (1883)

Dette har nok ikke noe med forskning å gjøre, men likevel god lesing synes nå jeg.
Er det slik å være "skulemeister" i dag?

Da er jeg på Blogg

Hva bør være i en blogg? Hva interesserer leseren? Hva ønsker jeg å formidle? Det er masse spørsmål som melder seg når jeg nå skal begynne å blogge. For å bli litt klokere satte jeg min lit til Wikipedia. Ble jeg klokere? Vanskelig å si, for skal jeg ha en personlig -, kommersiell- eller en temablogg.? Sant og si er jeg ikke helt sikker. Men det jeg vet er at jeg i min blogg skal peke på forskning som omhandler livet i og utenfor klasserommet på en skole. Håper noen finner dette interessant.