fredag 4. mars 2011

Veilednig av nyutdannede lærer

Etter en liten oppfordring fra ”estersa” vil jeg skrive litt om veiledning av nyutdannede lærere. Jeg sitter for tiden i en gruppe som holder på å utarbeide en plan for veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere i vår kommune. Gruppemedlemmene har alle deltatt i mentorutdanning i regi av Hist eller Ntnu. Forskning sier at utfordringene til nyutdannede lærere er de samme:
         Klasseledelse
         Motivere elevene
         Tilpasset opplæring
         Vurdering av elevarbeid
         Skole – hjem samarbeid
Hvor mye hver enkelt nyutdannet lærer trenger av veiledning i de ulike emnene vil nok variere, men at dette er viktige punkter er det nok ingen tvil om. Tetzlaff og Wagstaff, 1999, skriver om fem faser en nyutdannet går gjennom i løpet av sitt første arbeidsår.
  1. Forventningsfasen (før første jobb i skolen)
  2. Overlevelsesfasen (de to første mnd i yrket)
  3. Desillusjonsfasen (inntrer i.l.a tredje måned)
  4. Fornyelsesfasen (etter juleferien)
  5. Refleksjonsfasen (læreren begynner å reflektere)
Jeg hadde ”ansvaret” for en nyutdannet lærer for noen år siden. Der slo fase tre inn rundt oktober/ november. Han kunne fortelle at han nå hadde brukt opp alt han hadde lært på læreskolen, og hva skulle han nå gjøre? Dette gjelder nok ikke alle nyutdannede, men er likevel en varsel om at veiledning er noe en må ta på alvor.
I siste nummer av ”Bedre skole” er det skrevet en sak om veiledning av nye lærere av Marit Ulvik og Kari Smith som jeg syntes var god lesing.
Vi ønsker at nyutdannede lærere skal bli i jobben. Vi trenger deres kunnskaper i skolen for å utvikle oss videre. Mentorordningen er et godt tiltak for å holde de nyutdannede i yrket. Men dette stiller krav til gode og engasjerte mentorer. Men hvordan rekruttere gode mentorer? Og hvilke egenskaper ønsker man at en mentor skal ha?

10 kommentarer:

  1. Jeg er glad for og har tro på at det er kommet inn krav om veiledning av nytilsatte/nyutdannede lærere. De spørsmål du stiller er svært betimelige - og hvordan vi løser dette tror jeg er helt avgjørende for om denne ordningen kommer til å fungere på sikt.
    Å være veileder er ikke ei kappe du kan ta av og på, men en egen profesjon. Jeg har derfor ikke tro på at man f.eks. velger at de over 55 med seniorressurs skal ivareta denne oppgaven. Jeg er enig med de som sier at dette er en profesjonell oppgave som krever utdanning og genuin interesse - da vil skolen også profitere på ordningen.
    Hva mener du da?

    SvarSlett
  2. Vi ser at det er kjempeviktig å systematisere veiledning av nyutdanna lærere. I vår kommune har vi systematisert dette i løpet av de siste 2 årene. Veilederne ble nøye utplukket og skolert på HINT før de startet opp arbeidet. Tilbakemelding fra ferske lærere som har deltatt er gode. De trekker fram gruppesamarbeidet med andre i arbeid med case og at veileder ikke er lærer på deres skole som positive ting.

    SvarSlett
  3. Å rekruttere flere gode mentorer er absolutt et viktig område. Ikke bare gir det en systematisk oppfølging av den nyutdannede, med bl.a trygghet som 1 viktig faktor. Men denne ordningen løfter også læreren/mentoren sin kompetanse. Veledningen vil automatisk kreve en refleksjon av læreren rundt sin egen praksis, og det er alltid lurt!

    SvarSlett
  4. Veiledning av nyutdannede lærer er viktig fordi det bidrar til å synliggjøre den nye lærerens kompetanse slik at han føler seg verdsatt blant alle de erfarne lærerne. I tillegg er det sånn at det sjelden tilbys fast jobb for nyansatte, noe som bidrar til at de gjerne vil by på seg selv og føler et stadig press for å yte best mulig med tanke på videre jobb. Det er flott å starte refleksjonen over egen praksis tidlig sammen med en erfaren, samtidig som det nok vil bidra til mang en pedagogisk ettertanke for drevne lærere.

    SvarSlett
  5. Stadieteorien som det vises til i åpningsteksten, er en av flere perspektiver for å forstå arbeidssituasjonen for nyutdannede lærere i første yrkesår. I boka Ny som lærere - sjansespill og samspill, har Sissel Østrem et kapittel der hun inntar en kritisk holdning til de ulike stadieteoriene som er lansert, og som har til hensikt å forstå nye læreres opplevelser i skolen. Min erfaring er at mange nyutdannede lærere "kjenner seg ingen" når den teorien som er vist over, blir presentert. Men når vi tar en gjennomgang av hva de har opplevd og erfart, blir bildet mer nyansert. Det forteller kanskje at vi må supplere stadieteoriene med andre perspektiver. Samtidig er disse et godt utgangspunkt for en veiledningsordning av de nyutdannede.

    SvarSlett
  6. Jeg foreslår at du inviterer Gunnar Engvik til å kommentere bloggen din. Han ledet veiledningsprosjektet (Ny/ung ?) i samarbeid mellom NTNU og HiST for noen år siden og kom med gode perspektiver. Boka til Unn Stålseth "Veiledning i lærende organisasjoner" hadde flere gode eksempler og viste strukturer for veiledningsprosesser. Hun skriver også om hvordan nyutdannede gir slipp på det de har lært i utdanningen i møte med praksis om veiledning uteblir. Vi trenger jo iderike, reflekterende nyutdannede inn i skolen for å kunne utvikle skolen. Jeg kjente igjen den følelsen fra egen tid som nyutdannet en gang. Det er kanskje også en av grunnene til at lærere generelt leser mindre faglitteratur enn andre yrkesutøvere. Har lånt bort boka til en av våre øvingslærere og våger ikke å sitere noe uten å ha boka her.. :-) Lykke til !

    SvarSlett
  7. Ønsker å bruke disse fem hovedutfordringene til nyutdannede lærere som forskning viser, har du kilden til denne forskningen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Undervisningsinspektøren11. mai 2012 kl. 09:42

      Hei.
      Kilden er i utgangspunktet fra forelesninger i mentorutdanningen. Boken heter "Mentoring New Teachers".
      og forfatterne er: Tetzlaff, Judie A.; Wagstaff, Imelda.
      Lykke til.

      Slett
  8. Du sier at:
    Forskning sier at utfordringene til nyutdannede lærere er de samme:
    • Klasseledelse
    • Motivere elevene
    • Tilpasset opplæring
    • Vurdering av elevarbeid
    • Skole – hjem samarbeid

    Hvem har gjort denne forskningen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Undervisningsinspektøren14. mai 2012 kl. 16:44

      S. Veenmann, 1984, en gjennomgang av 84 internasjonale studier, hentet gruppen dette fra.

      Slett